Skrivemåte og virkemidler

Jørn Lier Horst skriver på en god måte. Han bruker mange virkemidler som passer inn i en kriminalroman og dermed gjør den enda mer spennende. Skrivemåten hans gjør det spennende å lese bøkene hans. Hvert kapittel slutter med noe spennende og noen ganger noe veldig overraskende. Det gjør så vi man får lyst til å bla om, og starte på neste kapittel. Itillegg til dette er kapitlene korte. Det er med på å holde spenningen oppe hele tiden siden de alltid ender med noe spennende. Jeg vil anbefale denne boka for nye lesere fordi korte kapitler og spenning hele tiden pluss at boka ikke er mer enn 350 sider gjør det enkelt for nye lesere å lese. Jeg vet hvordan mange har det. De syntes det ikke er artig og spennende å lese bøker fordi de aldri kommer inn i boka. Grunnen til det kan være fordi bøkene de leser er for erfarne lesere. Jeg sier ikke at denne boka bare er for nybegynnere, men denne boka er ei bok som gjør det enkelt å komme gang med lesingen hvis interesse for lesing er noe en sliter med. Det er aldri motiverende å lese ei bok på 500- 600 sider hvis en syntes det er kjedelig å lese om noe som ikke har noe med handlingen  å gjøre, og det er det ofte på starten av lange bøker. Hulemannen derimot er ikke slik. Denne boka er lett å komme inn i og har spenning fra første side.

Virkemidlene forfatteren bruker er viktige for å få frem spenningen og innholdet på en riktig måte. Det brukes mange virkemidler og jeg har tenkt å nevne noen av dem. De han bruker mest er sammenligning og kontraster.

Sammenligning: Lier Horst sammenligner ofte livene til Wiggo Hansen og hans venner, med hvordan de igjennom årevis har levd ensomme liv uten å bli lagt merke til.

Kontraster: Hva er det motsatte av å leve et ensomt og kjedelig liv? Jo, å leve slik som blant annet Wisting og Line gjør. De har venner, jobb og familie. Denne kontrasten er grunnlaget for mye av boka fordi det er to helt forskjellige levemåter. Denne forskjellen er en av de viktigste faktorene som gjør boka spennende og helt unik.