Min mening om boka

Jeg syntes boka fortjener en god karakter. Jeg vil ikke gi den terningkast 6, men terningkast 4-5 passer bedre. Det er mange grunner til at jeg ikke vil gi den toppkarakter. En av de er at det er vanskelig å si hva en perfekt bok er, og det avhenger også av hvem som leser den. En perfekt bok for meg er en bok jeg nesten ikke klarer å legge fra meg siden forfatteren bruker virkemidler og skrivemåter som gjør det vanskelig å unngå å bla videre. Hulemannen er ikke slik for meg. Noen ganger gikk det flere dager mellom hver gang jeg leste. Det skyldtes at jeg hadde mange andre lekser som også måtte prioriteres, men hovedsaklig at jeg ikke syntes den var spennende nok til at jeg kunne sitte hele dagen å lese.

Når jeg først hadde lest noen sider hver gang kom jeg meg inn i boka igjen, noe som resulterte i at jeg leste noen kapitler, men når jeg hadde lagt i fra meg boka var det vanskelig å fortsette. Mye av det skyldtes at jeg syntes en del av etterforskningen var kjedelig. Jeg syntes ikke det var noe spennende å lese om etterforskningen på politihuset fordi mye av den foregikk via nettet som ikke gjør det så spennende som om Wisting og resten av politifolkene hadde etterforsket ute. Siden det er to mistenkelige dødsfall uten spor og vitner skjønner jeg at det er vanskelig å unngå å ha mye av etterforskningen over nettet. Jeg hadde heller ønsket at Lier Horst kunne ha endret på en detalj eller to som hadde gjort så mer av etterforskningen hadde funnet sted et annet sted enn på politihuset.

Alt i alt er dette en kriminalroman som er verdt å lese. Er du ute etter en kort, spennende og mystisk kriminalroman er dette boka du er ute etter. Denne boka er lett å ta med seg i bilen, på toget eller på flyet. En bok man kan lese hvor som helst og når som helst.